+47 40 40 03 06 post@innow.no

Innow presenterer: bacheloroppgave i byggdesign

Johannes Sæle skrev i vår sammen med tre byggdesignstudenter ved UiA en bacheloroppgave for COWI om lokal gjenvinning av gråvann. Et tema som er lite utforsket i Norge. Oppgaven vekket interesse fra VANytt, som publiserte en artikkel om oppgaven 17.06.2020 

Veldig stas at VANytt skrev en sak om oppgaven vår. Det viser jo at det er en viss interesse eller nysgjerrighet for gjenbruk av vannressurser, også her i Norge, sier Johannes. 

Bacheloroppgaven er skrevet i samarbeid med Per Otto Hovden Pedersen, Martine Haddeland og Fredrik Bjønnes og fikk toppkarakter.  

Johannes Sæle

Lokalt gjenvinningsanlegg for gråvann 

Vann er en selvfølgelig ressurs for oss her i NorgeVi lar det renne fra springen mens vi pusser tennene, det er kilden til strømmen vår i stikkontakten og det irriterer oss når det kommer som nedbørRealiteten er at det ikke er slik for alle i verden. FNs 6. bærekraftsmål er å gi rent vann og gode sanitærforhold til alle innen 2030. Delmål 6.3 handler blant annet om vanngjenvinning, og et overordnet mål er å utvikle teknologi som vil hjelpe oss å nå alle bærekraftsmålene. Bacheloroppgaven Lokalt gjenvinningsanlegg for gråvann handler nettopp om å bruke vann bedre som en ressurs. 

Oppgaven ønsket å utforme en løsning som kan redusere vannforbruket gjennom gjenbruk av renset gråvann, og om var mulig å gjøre det lønnsomt og energieffektivt. I Norge er det ikke nærliggende å tenke på vanngjenvinning, ettersom det ikke er en knapphet på ferskvannsressurs. For at det da skal være aktuelt innenlands må vanngjenvinningen enten være lønnsom eller mer energieffektivt, men helst begge deler.  

Alt avløpsvann er ikke likt, og vannet kan nesten være helt rent avhengig av kilden til spillvannet. Dette «rene» avløpsvannet kalles gråvann og er vann brukt til formål som dusjing, oppvask og klesvask. Svartvann er avløpsvann fra toalett, og det er det avløpsvannet som fører til størst belastning for kommunale renseanlegg. Oppgaven baserer seg på å differensiere avløpsvann fra hver bolig, der svartvann ledes til kommunale avløpsledninger og gråvann til et lokalt kretsløp fører det til et eget renseanlegg. Etter rensing vil det rensede gråvannet, i vår oppgave kalt hygienisk vann, brukes til ulike formål i tilknyttede boliger. Det betyr at forbruksvannet også er differensiert i boligene. Årsaken er at det er ikke er behov for drikkevann til alle formål der det vann ikke skal drikkes eller brukes til matlagning, vist i figuren under. 

Distribusjon av renset gråvann til ulike formål i en bolig. 

Kretsløpet med gråvann ut fra boligene og hygienisk vann inn til boligene er lukket og er knyttet opp mot et lokalt renseanlegg. Oppgaven tar utgangspunkt i tilgjengelig teknologi og to renseanlegg ble utformet. Figuren under viser en forenklet fremstilling av kretsløpet og renseprosessen utarbeidet i samarbeid med Biovac. Renseprosessen er utformet for å rense vannet slik at det skal være innbydende, rent og trygt å bruke til formålene vist i figuren over.  

Forenklet utforming av renseanlegget utformet i samarbeid med Biovac. 

Oppgaven konkluderer med at de to utformede løsningene fører til en reduksjon av vannforbruket i boligområdet med over 70 %. Belastningen på kommunale ledningsnett og renseanlegg vil også reduseres med over 70%. Vanngjenvinningsanlegget vil være lønnsomt om det bare tas høyde for driftskostnadene, men ikke om boligeierne tilknyttet anlegget må stå for investeringen av et slikt vanngjenvinningssystemLøsningene vil heller ikke bidra med et lavere samlet energibehov enn om kommunen måtte transportere og rense vannet uten gjenvinning. 

Likevel peker resultatene mot at lønnsomme og energieffektive gjenvinningsanlegg er innenfor rekkevidde. Alternativene har potensial til å optimaliseres, og valgt renseprosess er nødvendigvis ikke den billigste og mest energieffektive. Det kan finnes andre leverandører og andre utformingsalternativ som er mer egnet til formåletEn av de største utfordringene knyttet opp mot vanngjenvinning er at norske myndigheter ikke har noen forskrifter eller krav knyttet til gjenvinning av vann. 

Utgangspunktet for oppgaven et konsept fra Hallvard Ødegaard, som er professor emeritus ved NTNUOppgaven ble fremmet for Universitetet i Agder av COWI AS’ kontor i Kristiansand. Den innebar å utforme et vanngjenvinningssystem for et ubygd boligområde eid av Drangsvann AS. Drangsvann hadde kontaktet COWI og ønsket bærekraftige løsninger for boligområdet.